Fortell om boken din!
Boken «Gustav og Naboen Jens» handler om Gustav på 6 år. Det er sankthanstid og han er hjemme i huset sitt med familien. Gustav kommer i prat med naboen Jens, som inviterer han inn til hagen sin. Jens steller blomstene og buskene sine godt og har en veldig fin hage.
Jens byr Gustav på jordbær, forteller om seg selv og hagen sin. Han forteller om en fantastisk opplevelse han har hatt i hagen. Det var en blomsterfest som han inviterer Gustav til å være med på. Gustav tviler på historien, men går med på å komme. Det viser seg bli et minne for livet for de begge.

Hvordan ble boken din til?
«Gustav og Naboen Jens» kom til da jeg var på hytta utenfor Strømstad. Vi hadde feiret svensk midsommer noen dager tidligere. Jeg satt ved skrivebordet og kikket ut gjennom vinduet. Himmelen var blå, bjørkene var fulle av lysegrønne blader og buskene blomstret. Mitt første barnebarn, en gutt, var beregnet å komme ved nyttår. Alt føltes så lyst. Tankene begynte å røre på seg om gutten, om tiden rundt Sankthans og om vennskap. Historien ble født, vokste frem i hodet og jeg skrev den ned.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
Det var ikke en ferdig idé. Den ble født, og vokste frem under den sinnsstemningen og omgivelsen jeg var i akkurat da.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?
Jeg har tidligere skrevet en barnebok, «Anna Linnea og Tigeren» (Vulkan, 2022). Det var en fortelling jeg fant på og fortalte min yngste datter før hun skulle sove. Jeg skrev den siden ned, andre fikk lest den og likte den. For å gå videre måtte jeg ha tegninger som passer til teksten. En tidligere kollega og venn ville gjerne illustrere den. Det blev vellykket, så jeg fikk lyst til å lage flere barnebøker.
«Gustav og Naboen Jens» kom til med tanke på fremtidige barnebarn, og andre barn, som en hyllest til sommeren og vennskap over generasjoner. Heldigvis ville venninnen min illustrere denne fortellingen også.
Generelt er det å skrive noe jeg har holdt på med, mer eller mindre, siden jeg var i tiårsalderen. Nå er det noe jeg gjør relativt regelmessig. Hvis jeg ikke får skrive på en stund, er det noe jeg savner. Det er som å ha en film i hodet, som kommer av seg selv, som jeg skriver ned. Jeg blir også inspirert av dagsaktuelle hendelser som jeg ønsker å «bake inn» i fortellingene mine.

Skriver du på noe nytt nå?
Ja, jeg skriver på en bok for voksne. Den tredje boken i en triologi. Boken er tenkt som en frittstående fortsettelse av de to tidligere bøkene om Ellen Matson; «Morgonbryggan» (Kolofon, 2003) og «Att vara eller» (Vulkan, 2023). Disse er skrevet på svensk, mens barnebøkene er på norsk.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Det å skrive skal være lystbetont. Historien skal være noe man ønsker dele med andre. For min egen del går det å skrive fint, men redigeringsjobben og å få alt til og henge sammen, kan være både tungt og tidkrevende. Oftest er det her det stopper opp. Hvis man virkelig ønsker å få det man har skrevet ut i bokform, må man stå i den prosessen som iblant kan ta nesten like lang tid som det tar å skrive selve teksten. Så rådet her er å holde ut.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Det har vært en god del diskusjoner i media om for mye skjermbruk hos barn. Bøker er i fremfart både i skolen og ellers i samfunnet. Å gi barn fortellinger som appellerer til fantasien er viktig for deres kreativitet og videre leseinteresse. Det finnes mange barnebøker med læringsmål og pekepinner. Rene eventyrfortellinger har blitt en smule undervurdert. Denne boken er en eventyrfortelling som jeg tror barn har godt av.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
Jeg ønsker at boken skal leses til barn i tre- til femårsalderen, før de skal sove eller på dagen når man skal ha en rolig stund. Det er fint hvis den også tas i bruk av personale i barnehager. Barn i femårsalderen kan også bruke den når de begynner å lære seg og lese selv.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Jeg sluttet i jobben min som geolog før sommeren 2023. Jeg har arbeidet i oljebransjen i førti år og har under den tiden fått tre barn. Nå har jeg kunnet bruke mye mer tid på å skrive.
Ellers liker jeg å trene og gå på turer i naturen, gjerne med gode venner. Jeg er interessert i kunst, og besøker kunstmuseer og gallerier både i Norge og i andre land. Dessuten går jeg på kurs i kunsthistorie.
På våren og sommeren er jeg mye på hytta i Strømstad, og der liker jeg å jobbe i hagen.
Jeg følger daglig nyhetsmedier og er opptatt av både norske og utenlandske nyheter. En del av nyhetsbildet blir til tider inspirasjon for fortellingene mine.